Biologisk sjørestaurering med mikrober
På under ett år ble to kraftig belastede fiskesjøer ved Hvide Sande betydelig forbedret gjennom biologisk restaurering med mikroorganismer, bioreaktor og lufting.
Samme sjø før og etter behandling
Prosjektet ble gjennomført hos Klittens Put & Take fra juli 2025 til våren 2026. Her er de målbare endringene i sjøsystemet.
Fra noen få centimeter til opptil 85 cm i løpet av våren 2026.
Stabilisert oksygenprofil gjennom hele vannsøylen, også under is.
Kraftig reduksjon av algevekst og synlig grønnfarging.
Takket være den forbedrede vannkvaliteten har fiskedøden opphørt.
Klittens Put & Take består av to sammenhengende sjøer med et samlet areal på omkring 1,2 hektar. Sjøene er anlagt på tidligere minkfarmarealer, noe som fortsatt antas å bidra med næringsstoffer fra den omkringliggende jorda. I tillegg ble det periodevis tilført fjordvann med forhøyede fosfornivåer, noe som innebar at sjøsystemet var under konstant ekstern næringsbelastning. Gjennom flere år hadde sjøene vært preget av kraftig biologisk ubalanse.
Kombinasjonen av høye næringsnivåer, organisk bunnslam og ustabile oksygenforhold skapte optimale betingelser for algevekst og forringet vannkvalitet. Særlig i varme perioder utviklet sjøene massiv grønnalgevekst, som reduserte siktedypet til noen få centimeter. De ustabile forholdene påvirket både fiskebestanden og den generelle opplevelsen av anlegget. I enkelte perioder ble det observert fiskedød som følge av oksygenmangel og biologisk belastning. Tidligere tiltak hadde bare gitt kortvarige forbedringer og ikke skapt et stabilt biologisk kretsløp i sjøene.
I juli 2025 ble det implementert en integrert restaureringsstrategi bestående av spesialiserte bakteriekulturer, bioreaktor samt lufting og sirkulasjon. Målet var ikke bare å forbedre vannets utseende, men å reetablere de biologiske prosessene som naturlig stabiliserer et vannmiljø. Teknikken bygger på bioaugmentasjon biologisk forsterkning – der målrettede mikroorganismer understøtter nedbrytingen av organisk materiale og omsetningen av næringsstoffer. De tilsatte bakteriene bidro til å redusere ansamlingen av organisk slam og redusere den interne næringsbelastningen i sjøene
Bioreaktoren fungerte som et stabilt miljø for bakteriene og sikret en høy biologisk aktivitet også under skiftende temperaturforhold. Samtidig ble lufting og sirkulasjon brukt for å forbedre oksygennivåene gjennom hele vannsøylen og forhindre bunnomveltning og oksygenmangel. Kombinasjonen av mikroorganismer, bioreaktor og oksygentilførsel skapte gradvis et mer robust biologisk kretsløp, der både vannkvalitet og biologiske forhold stabiliserte seg.
Ved prosjektets start sommeren 2025 ble siktedypet målt til bare 0–10 centimeter. Dronebilder fra perioden viste tydelig kraftig grønt og grumsete vann med høy biologisk belastning. Allerede etter noen ukers behandling begynte sjøene gradvis å endre karakter. Vannet ble mindre grønt, og mer stabile oksygenforhold og forbedret vannkjemi ble observert. Etter hvert som de biologiske prosessene stabiliserte seg, steg siktedypet markant.
I løpet av høsten 2025 ble forbedringene tydelige. Bunnoksygenet steg fra omkring 0,6 mg/L til mellom 9 og 11 mg/L, samtidig som algeindeksen sank markant. Vannet framsto klarere, og ammonium- og nitrittnivåene ble mer stabile. Siktedypet utviklet seg fra noen få centimeter til omkring 70–80 centimeter i løpet av høsten, og i løpet av våren 2026 ble det målt siktedyp på opptil 85 centimeter. Samtidig observerte eieren færre døde fisker, mindre ansamling av løst slam og mer stabile forhold i sjøene.
Vinteren 2025–2026 ble en viktig test av sjøenes biologiske stabilitet. Perioder med langvarig isdekke øker normalt risikoen for oksygenmangel, ansamling av ammonium og biologisk kollaps i kraftig belastede sjøsystemer. Til tross for vinterforholdene ble det fortsatt registrert høye oksygennivåer og relativt høyt siktedyp gjennom vinterperioden. I mars og april 2026 ble oksygenet målt til 13 mg/liter både på bunnen og på overflaten. Takket være den forbedrede vannkvaliteten har fiskedøden opphørt
Resultatene indikerte at sjøsystemet hadde oppnådd en mer stabil biologisk balanse, snarere enn bare en midlertidig kosmetisk forbedring. Det viste samtidig at den biologiske restaureringsstrategien var robust mot sesongmessige belastninger og temperatursvingninger.
| Parameter | Juli 2025 før behandling | September–oktober 2025 | Våren 2026 | Utvikling |
|---|---|---|---|---|
| Siktedyp | 0–10 cm | 45–80 cm | Opptil 85 cm | Markant forbedret |
| Bunnoksygen | Ca. 0,6 mg/L | 9–11 mg/L | Ca. 13 mg/L | Stabilisert oksygenprofil |
| Algeindeks | 6–8 | 1–2 | 1–3 | Kraftig redusert |
| Vannfarge | Kraftig grønn og grumsete | Mørkere og klarere | Klarere og mer stabil | Synlig forbedring |
| Fiskedød | Periodevis høy | Redusert | Vesentlig redusert | Mer stabile forhold |
| Slamforhold | Løst organisk slam | Redusert ansamling | Fastere bunn observert | Tegn på biologisk omsetning |
| Ammonium | Forhøyet og ustabilt | Mer stabilt | Synkende nivåer | Stabilisert nitrogenomsetning |
| Vinterstabilitet | Risiko for oksygenmangel | – | Stabil under isdekke | Robust biologisk balanse |
Som en del av vurderingen ble utviklingen i Klittens Put & Take sammenlignet med Klegod fiskesjø nord for Hvide Sande. Ved prosjektets start hadde de to sjøsystemene sammenlignbare utfordringer med høy algebelastning, lavt siktedyp og ustabile biologiske forhold. Mens Klittens Put & Take ble behandlet med biologisk restaurering, ble referansesjøen ikke behandlet på tilsvarende måte. I løpet av høsten 2025 og våren 2026 viste feltmålinger og dronebilder en tydelig forskjell mellom de to sjøene.
Den behandlede sjøen utviklet markant klarere vann, lavere synlig algevekst og mer stabile biologiske forhold, mens referansesjøen fortsatt framsto grønnaktig og grumsete med svært lavt siktedyp. Sammenligningen understøttet at forbedringene i Klittens Put & Take ikke bare kunne forklares med sesongvariasjoner eller klimatiske forhold, men var nært knyttet til de gjennomførte restaureringstiltakene.
Prosjektet er særlig interessant fordi resultatene ble oppnådd under fortsatt belastning fra historiske næringsstoffer, organisk sediment og periodisk tilførsel av fosforholdig fjordvann. Samtidig ble forbedringene oppnådd uten oppgraving, tømming av sjøene eller omfattende bruk av kjemikalier.
Tilfellet demonstrerer potensialet i biologisk restaurering som en naturbasert metode for gradvis stabilisering av belastede vannmiljøer. Teknikken kan potensielt brukes i rekreative sjøer, put & take-anlegg, overvannsbassenger og andre eutrofe sjøsystemer, der man ønsker skånsomme og bærekraftige løsninger. Ved å understøtte naturlige biologiske prosesser kan teknikken bidra til forbedret vannkvalitet, mer stabile økosystemer og redusert behov for invasive restaureringsmetoder.
Vi hjelper til med naturbaserte løsninger for sjøer og vannmiljøer med fokus på biologisk balanse, forbedret vannkvalitet og langsiktig stabilisering.
Kontakt oss for rådgivning, prosjektdialog eller vurdering av ditt sjömiljø.
Tilbake til Naturlig rensing